Generelle Treningstips
Fører må ha:
  • Plan og system i innlæringen
  • Tålmodighet
  • Evne til å motivere og inspirere
  • Et avklart og godt lederskapsforhold til hunden
 
Unngå seriesmell
Det er ikke lurt å foreta en serie på like momenter.
F.eks. har man hatt en vellykket innkalling, skal den ikke gjenntas. Hvis annen gangs innkalling skulle være litt dårligere enn den første, hvilke ikke er uvanlig, har det faktisk foregått en avlæring hos hunden.
Er et moment befestet hos hunden, og den ikke utfører momentet slik vi vet den kan, er det heller ingen grunn til gjentagelse.

Selv om vi skulle få et bedre moment ved f.eks. annen gangs gjentagelse,
så har ikke hunden lært at det er første gang som gjelder.
Og det er det som kjent i Lp-ringen. Der får man ikke et nytt forsøk.
Vent heller til forholdene ligger bedre til rette og prøv igjen ved en senere anledning.
Hunder bruker mellom 5 og 10 minutter på å overføre erfaringer/minnebilder fra kort over til langtidsminne.
Det er derfor det må gå minst denne tiden før vi prøver momentet igjen.
Da blir det første gang hver gang vi gjentar et moment.

Et eksempel:
Er vi misfornøyd med et moment vi vet hunden kan, og om vi presser hunden til å gjenta momentet gang på gang vil vi kunne oppleve at den 5. gangen så sitter momentet perfekt.
Selv om vi da roser hunden og avslutter, vil ikke minnebilde fra den 5. gangen feste seg i langtidsminne, men minnebilde fra første gangen. neste gang vi igjen prøver momentet opplever vi kanskje enda større uvilje hos hunden.
Derfor er det viktig at vi gir hunden følelsen av å lykkes første gangen - ALLTID!

 
Unngå mas
I utgangspunktet forstår ikke hunden oss når vi roser med stemmen. Det er erfaringen den etter hvert forbinder med
tonefallet vårt som forteller den om vi er "på humør" eller ikke. Det er av den grunn ikke viktig hva slags tonefall vi har, men hva vi mener med det. Tonefallet vårt vil gjenspeile vår sinnestemning.
Et tilgjort lyst tonefall vil ikke virke. På dressurkurs lærer man at man skal rose med et lyst tonefall og bruke et mørkt i motsatt fall. Resultatet er at mange hundeeiere går rundt og piper. Hunden ser like uforstående ut.
Vær deg selv
Har man med seg hjerte og sjel i omgang med hunden, så kommer tonefallet ganske naturlig av seg selv, og hunden vil etter hvert selv gjøre de riktige assosiasjoner ut i fra det tonefallet som er naturlig for oss.
Den beste belønning
Å få beholde "byttet" vil for hunden alltid være den beste belønning. Selv om vi snakker om å rose, vil ikke ros i seg selv ha den tilsiktet effekt om ikke hunden øyner en mulighet til å få belønning. I klartekst betyr dette at hunden ikke gidder å høre på "snakket" vårt om ikke utsiktene til et bytte er tilstede. Det er feil å tro at hunden jobber ivrig bare for å glede oss. Den gjør kun det som gagner den selv best.

Relatert til f.eks. neseprøve vil hunden få opp farten om den erfarer at den får beholde "byttet", (pinnen med kjent luktminne).
Ønsker man å øke tempoet ut og inn i øvelsen, lar vi hunden få beholde pinnen før innsittet, men etter innkomst. Er det innsitt og avlevering som vi skal forsterke, så sløyfes ut og inn etappen. , (la hunden søke på kort hold) og kast pinnen til hunden etter innsitt og avlevering. Selv om hunden tygger i stykker pinnen, vil tygging ikke bli et problem i transportetappen. Bytte med ball, fille, el. lign. kan også hjelpe, men vil ha en indirekte effekt i forhold til formålet direkte.
Aktiv og passiv ros
Hunden må roses på en aktiv måte når den er aktiv, og på en passiv måte når den er passiv.
Alle øvelser består av en aktiv del og en passiv del. Lineføring/fri ved foten er f.eks. en blanding. Den aktive delen er når hunden er i bevegelse. Passiv når den sitter stille.

For å hjelpe hunden under innlæring av øvelsen, må man "prate" (les rose) med hunden på en aktiv måte mens den er aktiv. Bruk aktivt kroppsspråk og tiltalende stemme for å opprettholde hundens interesse. Når hunden gjør holdt og når sittemomentet er utført, går det ca. 3 sekunder før den passive delen inntreffer. I den fasen skal hunden ha passiv ros. Demp kroppsspråk og ha små rolige bevegelser. Bruk mimikk til å kommunisere med. Hunden vil opprettholde lettere kontakten under den passive delen.
I momentet "bli liggende", vil en aktiv ros meget lett føre til at hunden reiser seg opp. Vi kaller det for å rose hunden opp fra dekk. Altså tilpass passiv ros i passiv fase.
Deilig kommando
Når vi har lært å bruke stemmen vår naturlig vil de kommandoer vi gir til hunden bli en del av det gode humør vi skal ha under trening. Det skal være, for en hund, deilig å bli kommandert. Mange er dyktige på å gi hunden negative tilbakemeldinger i forbindelse med en korrigering. Det blir "nei!" og "fy!" og så er det lett i samme åndedrag å slenge på en kommando for hva man ønsker hunden skal gjøre. Denne kommandoen blir da negativ og gir hunden dårlige assosiasjoner til det å være under kommando.
Den lyttende hunden
Hunder som venner seg til, over tid, å bli kommandert i et høyt og skingrende tonefall, vil lukke ørene for eiers kommando. Den erfarer at eiers kommando når inn uansett, så den kan tillate seg å følge med på andre ting. Vi ender opp med en ikke-lyttende hund. Vi er nødt til å fortsette med høyt tonefall, og en spiraleffekt er ofte resultatet.

Går vi andre veien og venner hunden til, fra starten, å anstrenge seg for å kunne høre hva eier kommanderer, vil vi få en såkalt "lyttende hund". Hunden er hele tiden intenst fokusert på sin fører for ikke å gå glipp av eventuelle kommandoer. Med de negative og positive sider det måtte medføre.
Vi har lett for å undervurdere hundens hørsel. Den hører mange ganger bedre enn oss, og allikevel går vi altså rundt i Lp-ringen og skriker til den på 5 meters avstand.
Kanskje ikke rart hunden lukker ørene?
Ikke tren for en hver pris
Føler man seg ute av lage av en eller annen grunn, så utsett treningsstunden til en annen gang. En hver treningsøkt bør starte med følelsen av at "I dag skal vi virkelig ha det gøy!" En hver treningsøkt bør slutte med "I dag har vi virkelig fått gjort noe positivt!".
Hva er det vi roser?
Mange klarer ikke å følge med i hundens raske skiftning mellom situasjonene som kommer og går. Da blir det ikke lett for oss å forsterke riktig i rett situasjon. Overfører vi dette til en treningssituasjon, kan følgende oppstå:

Eksempel 1 - Om vi under innkalling opplever at hunden kommer gående mot oss, og vi da begynner å løpe bakover og klappe i hender og gjøre oss interessante, vil hunden oppleve vår oppførsel som ros og en bekreftelse på at tempoet var korrekt. Deretter vil den øke farten mot fører fordi den har vært "flink hund" og gjort som den har lært. Først gå og siden løpe.

Eksempel 2 - Ønsker vi å befeste kontakten med hunden gir vi den ros og forsterkning i det øyeblikket den ser opp på oss. Er vi uheldig å bomme, kan rosen "treffe" i en annen situasjon, f.eks. når hunden kaster et blikk mot en annen hund i periferien. Hunden opplever å få ros og anerkjennelse for å være uoppmerksom.
Ros i øyeblikket
Overført til et treningsmoment eller øvelse, betyr det at man skal rose og evt. forsterke handlingen mens den pågår. Altså i momentet/øvelsen og ikke etterpå.
Kjører man en øvelse i sin helhet vil det ikke ha noen positiv effekt å rose/forsterke når øvelsen er slutt. En hund som utfører en halvhjertet lydighetsøvelse, og spesielt i en konkurransesituasjon, må derfor ikke ha ros eller forsterkning etter at øvelsen er slutt.
I så tilfelle vil rosen forsterke hundens motvilje for øvelsen, og forsterke gleden mellom øvelsene.
Vi ser det ofte i Lp-ringen. Hunden synes pyton om øvelsen, men etterpå er det gøy. Det er i øvelsen hunden skal synes det er gøy.
Regelen blir derfor under innlæring: Ros i øvelsen, ikke etterpå!