Art. hentet fra lydighetsringen

Hvorfor liker ikke hunden  seg under konkurranser?

Når vi trener er det fart og presisjon på hunden min, men under konkurranser blir den daff og umotivert. Hva kommer dette av?

Dette er et helt vanlig problem som mange utøvere sliter med. Det kalles "Lp syndromet". Mange trener kun hunden og glemmer seg selv i treningsopplegget. Skurken i spillet er adrenalin. Hundens vegring i en konkurransesituasjon vil ofte gjenspeile førerens nervøsitet og utskillelse av adrenalin. For hunden er dette et direkte faresignal og om "lederen" utskiller adrenalin, ja da er det all grunn for hunden til å føle situasjonen usikker. Jeg har selv opplevd å være så nervøs at hunden min gikk til dommeren og avleverte apporten. Der fant den litt trygghet. Jeg klandret den ikke!

Hunder vil lett ta i bruk minnesbilder fra valpetiden for å dempe hva den oppfatter som aggressiv atferd. Du har kanskje oppdaget at hunden blir veldig leken og ivrig etter at du har vært sint på den? Det skyldes den erfaring den har fra valpetiden at lek var fullstendig fri for aggressivitet. Noen hunden kan også vise større iver om føreren er nervøs. De klarer ikke helt å skille nervøsitet og sinne hos sin fører. Når en slik hund er i akson i ringen med en nervøs fører kan poengene bli høye. Et paradoks egentlig når vi vet at iveren er aggresjons dempende signaler.

Du må altså lage et treningsopplegg som inkluderer både hund og eier. Fortell deg seg selv om og om igjen at det er ingen grunn til å være nervøs. Prøv å se det fra den lyse siden og ha det gøy inne i ringen. Om du trives i ringen og kanskje går med en forventning, så er det mulig å snu nervøsiteten til en positiv forventning. Ved positive forventninger utskiller vi "endorfiner", som virker motsatt av adrenalin. Vi blir glade og tilfredse, noe som igjen smitter over på hunden. Vi får fart og arbeidsglede.

Endorfiner er narkotisk stoff i familie med LSD. I store doser får man hallusinasjoner og ser tunneler med lys i enden osv. Stoffet er vanedannende, noe man ofte ser hos folk som trener og jogger mye. De får abstinens om de ikke får den daglige joggeturen sin.

Husk også at hunden må føle kravet om presisjon selv om den er inne i ringen. Er hunden "slurvete", er det lurt og ikke la det gå upåaktet hen. Det kan lønne seg på litt sikt å ta den belastningen det er å korrigere hunden. Er øvelsen allikevel "ødelagt", så ta det som trening. Er det forresten noen grunn for å redde en dårlig øvelse? Vil ikke det føre til avlæring? Jeg ser da bort fra ev. lag eller annen viktig begivenhet hvor nettopp å redde øvelsen betyr mye. Men dette bør være unntak.

Det er viktig å ikke ha overdreven respekt for dommeren. Husk at de fleste av dem ikke har fått til noe særlig selv med egen hund. Det er kanskje derfor de har blitt dommere? Se på deg selv som ringens hovedperson og at dommeren er din ydmyke tjener som skal gi deg honnør for din innstas.

Så fra nå av kjære venn, gå inn i ringen og ha det gøy. Still de samme krav som på trening, så skal du få se. Ev. poeng får du se på som bonus!